Arbeidsoppgaver kap. 10

1) Moses er framstilt på den klassiske ”Jesus-måten”, dvs. slik vi er vandt til å se avbildinger av Jesus. I tillegger hodet i den brennende busken mer eller mindre et speilbilde av den Moses/Jesus. Det er nok slik fordi Jesus og Gud er samme ”person”. Kunstneren har avbildet seg selv kanskje for å vise at han er en troende (?).

2) Jes 11, 1- 5 er fra GT og forteller om en mann som blir ”styrt” av Gud. Kvisten fra Isais stubb er Jesus, og i Luk 19, 28 – 40 får vi på en måte det samme gjenfortalt i praksis.

3) Vitenskapen kan aldri kunne motbevise at det finnes en allmektig gud.

4) Islams syn på Koranen virker mye strenge enn de kristnes syn på Bibelen. Bibelen kan fort befinne seg bunn av en bokstabel, mens en skal lete lenge etter å finne Koranen i samme situasjon.

Repetisjonsoppgaver kap. 10

1) Mosebøkene forteller i korte trekk om skapelsen, syndefallet. Etter det, kommer fortellingene om Israels fedre som er slektstavla som har Abraham som stamfar. Historien om Josef som ble som ble solgt av brødrene som salve til Egypt, men som deretter ble faraos medarbeider. De neste mosebøkene forteller historien om Moses som frigjorde Israelerne som slaver fra den maktsyke faraoen. De historiske bøkene er på en måte en fortsettelse på historien om Moses. De handler om da Israels folk etter ørkenvandringen inntok det landet som Gud hadde lovet Abraham.

2) Pakten mellom Gud og Abraham er at Abraham skal bli folkets stamfar. Pakten mellom Gud og Moses er at Gud lovet å være folkets gud, mens folket skulle love å følge de ti bud.

3) Domsprofetiene er ”dom over folket på grunn av deres ulydighet mot pakten”. Håpsprofetiene når profetene forkynner håp, hvor de ser for seg en ny fremtid for folket.

4) ”Evangelium” betyr ”godt budskap”. Det finnes bare ett slikt, men det er gjengitt av de fire evangelistene.

5) I korte trekk er ”Apostlenes gjerninger” en fortsettelse på evangeliet etter Lukas og har samme forfatter. Den beskriver urkirkens historie og den første misjonsvirksomheten.

6) De eldste tekstene i NT er ”Brevene” som ble sendt til menighetene rundt i middelhavsområdet. De eldste brevene er datert til rundt 50 e.kr.

7) De som forsker på Bibelen bruker en historisk-kritisk metode som prøver å forstå teksten ut ifra sin historiske sammenheng. Det er viktig med kunnskaper om tekstens samtid for å best mulig forstå teksten.

Religiøst?

Baptised with a perfect name, The doubting one by heart, Alone without himself, War between him and the day, Need someone to blame, In the end, little he can do alone

You believe but what you see, You receive but what you give,

Caress the one, the Never-Fading rain in your heart- the tears of snow-white sorrow, Caress the one, the hiding amaranth, In a land of the daybreak

Apart from the wandering pack, In this brief flight of time, we reach For the ones who ever dare

You believe but what you see, You receive but what you give

Ref

Reachin', searchin' for something untouched, Hearing voices of the Never-Fading callin'

Callin'...Callin'

Ref

Dette er sangen "Amaranth" framført av Nightwish. Valgte den fordi jeg husket at det var med en engel i videoen. Etter litt nærmere "research" fant jeg ut at videoen er basert på et maleri av en finsk kunstner ved navnet Hugo Simberg. Bildet viser to gutter som bærer på den falne engelen. Kunstneren ville ikke si hva meninga med bildet var, men det at han er kjent for de dekorasjonene han har gjort i Tammerforskatedralen i Finnland, og at bildet faktisk viser en engel er vel tydelig nok bevis på at bildet og filmen kan knyttes til noe religiøst. Engelen i filmen gråter blod, og det kan knyttes til de utallige historiene om Mariastatuene som skal ha begynt å gråte blod. Musikerne i videoen har plassert seg sjøl under bakken, kanskje som en kontrast til engelen.

”Skal det være en designerbaby?”

”Unnskyld, doktor! Vi skulle gjerne hatt oss en baby. Den skal ha blå øyne og brunt hår. Den skal være musikalsk, være god i matte og… og ta med en liten ”dæsj” med idrettsferdigheter”. Dette høres kanskje rart ut, men det kan faktisk være en realitet i løpet av dette århundret. Kanskje ikke helt på samme måten, men det er allerede nå snakk om genmodifiserte unger, eller såkalte ”Designerbabyer”.

Avansert vitenskap og teknologi har gjort det mulig å finne ut hvilke deler av DNA-et som bestemmer de forskjellige evner og funksjoner som bestemmer hvordan en person blir når den vokser opp. Ved å befrukte et egg i et reagensrør har leger, doktorer og vitenskapsmenn mulighet til å endre på den genetiske oppbygninga. I første omgang, slik som det er i dag, kan denne teknikken brukes til å forhindre at ungen får genetiske feil. Men hva om vi etter hvert kan gå så langt som å bestemme ungens ferdigheter? Spørsmålet er: er det etisk riktig å gjøre dette?

For å se dette fra den ”positive” siden så er det mange vinninger ved modifiseringa. Den kan hjelpe til med å bli kvitt flere store og utbredde sjukdommer som for eksempel det å bli født med HIV. Sjukdommer som krever mye ressurser kunne ha blitt redusert til et minimalt nivå i et samfunn som allerede sliter med økonomien. Det bidrar også til at vi får bedre kjennskap til hvordan menneskekroppen fungerer og kan kanskje ende med avsløringer om livets opprinnelse . Om mennesket skal klare å forlate planeten og utforske universet før jorden går under, enten av naturkatastrofer, atomkrig eller av trusler fra det ytre rom, kan det være viktig å få utviklet hjernen i et litt høyere tempo. Dette kan vi gjøre ved å gi et lite ”dytt” i utviklinga med genmodifisering.

Denne saken har også en del motstandere. Enkelte religiøse kan komme til det enkle argumentet med å si at genmodifisering er å ”tukle med skaperverket”, men det finnes langt sterkere argumenter enn det. Sett at ti norske unger, har blitt genmodifisert og blitt ”designet” slik at de i forhold til andre elever virker som supergenier. Sjansen for at disse ungene får en jobb som krever høy utdanning er stor, mens det da blir vanskeligere for unger uten modifiseringa å få disse jobbene. Dette vil skape et press på hver enkelt familie, og vi kan sammenligne det med Darwins teori om ”Survival of the fittest”. De familiene som velger å ikke genmodifisere kan ende med å få en unge som blir sett ned på i samfunnet, og bli sett på som dum. Denne spesialbehandlingen av gener er ikke akkurat et billig inngrep og er derfor forbeholdt de litt rikere i samfunnet. Derfor ville en slik utvikling ha ført til et enda sterkere skille på rik og fattig i landet, hvor de rike familiene kan endre på genene i mange generasjoner, mens de fattige står igjen på det ”dumme” menneskenivået vi er på nå. For å sette denne situasjonen enda mer på spissen kan vi se den på verdensbasis: En størstedel av personene i i-land ville kunne utføre modifiseringa, mens bare et fåtall i u-land ville ha muligheten. Dette vil skape et raseskille mellom den nye ”Homo Intelligus” og dagens ”Homo Sapiens”, den laverestående rase.

Et stort problem i verden i dag er fattigdom, og et av de store prosjektene i verden i dag er å bli kvitt den. En eksplosjon av genmodifisering vil ikke akkurat være en hjelpende hånd til å bekjempe verdensfattigdommen. Den vil tvert imot virke den andre veien. La oss håpe at de menneskene som har mulighet til å påvirke menneskets utvikling tenker nøye over hva de gjør, før en eventuell kjedereaksjon. Hvordan denne utviklingen vil ende er umulig å forutsi.
Kilder: Tro og Tanke, Aschehoug & co current.com turtleforest.ca

”Religion, livssyn og etikk er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever. Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold.”

RLE i nærområdet.

For de av dere som ikke har lest de tidligere innleggene i denne bloggen, så handler den stort sett om overgangen fra det gamle KRL til det nye RLE. Vi prøvde å komme i kontakt med rektorene på barneskola, ungdomsskola og videregående på tynset for å høre med dem om hvordan de har oppfattet overgangen. Svarene var ikke utfyllende, men det av nyttighet finner du nedenfor:

Ingen av rektorene hadde satt seg spesielt godt inn i hva den nye læreplana i faget sa, men alle var enige i at skolene har, og skal sette seg inn i den nye formålsparagrafen. (som kan leses i innlegg 1).
Jarle Gullbrekken informerte oss at den nye formålsparagrafen ikke enda er ferdig behandlet på stortinget. Han mente også at det var godt gjort av komiteen som var satt opp til å lage den nye paragrafen, å komme fram til et enstemmig forslag. Men dessverre i ettertid har det vist seg at politikerene ikke er helt enig i endringene.

Til leseren

Denne bloggen blir oppdatert av Magnus, Bjørn og Jon. Den vil inneholde litt om forskjellen og overgangen fra KRL (Kristendom, Religion og Livssyn), til det nye RLE (Religion, Livssyn og Etikk).

Knapt forskjell på KRL og nye RLE

Religionsfaget som vi har hadd de siste årene, KRL (Kristendoms-, Religions- og Livssynskunnskap, er nå byttet ut med det nye RLE (Religion, Livssyn og Etikk). En skulle kanskje tro at det da kom til å bli store endringer i faget, men nå har det kommet fram at svært lite endres og kompetansemålene står som før. Dette protesterer humanetikerene på. De mener at om det blir så få endringer i faget kan de like gjerne beholde KRL-navnet.



http://aftenbladet.no/innenriks/politikk/article587457.ece

E.kr vs. e.v.t

For ikke å støte minoriteter har Cappelen forlag kutta ut Kristus-navnet fra tidsregninga i RLE-faget. I stedet heter det før/etter vanlig tidsregning.



http://www.dagenmagazinet.no/artikkel.asp?Artid=30966

"Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i dom av 29. juni 2007 fastslått at det norske faget kristendoms-, religions- og livsynskunnskap (KRL), slik faget var da det ble innført i 1997, og det rettslige rammeverket rundt faget, krenket den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Som følge av dommen er faget og det rettslige rammeverket rundt det endret slik at faget skal være i samsvar med Norges menneskerettslige forpliktelser.
Bestemmelser om fritak fra aktiviteter i opplæringen (opplæringsloven § 2-3a) og om faget KRL (opplæringsloven §§ 2-3 og 2-4) er endret med virkning fra 1. august 2008. For mer informasjon om disse endringene og om tidligere endringer som ble gjort i 2001 og 2005 se rundskriv F-10-08 Informasjon om endringer i opplæringsloven.
Læreplan i religion, livssyn og etikk (RLE) erstatter læreplanen i KRL. Den nye læreplanen er justert for å imøtekomme dommen fra EMD og er i samsvar med endringene i opplæringsloven."

Dette utsnittet av den nye læreplanen i RLE er hentet fra Utdanningsdirektoratets (UDIRs) hjemmeside. Om du vil lese resten av læreplanen kan du klikke på linken som følger: http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=3721